Eileen Gray

«Modernismens mor» Eileen Gray er ikke like kjent som mange av hennes mannlige modernistiske jevnaldrende. Likevel skapte den anglo-irske designeren vågale møbler og arkitektoniske mesterverk som ga retning til detneste århundre med moderne design. Hennes bemerkelsesverdige arbeid ga henne navnet «modernismens mor». Gray ble født i 1878 i Irland til en aristokratisk familie, og hadde privilegiet av en relativt uvanlig utdannelse for en kvinne på den tiden. Fra og med 1900 studerte hun kunst ved den bohemske Slade-skolen før hun flyttet til Paris med en venn for å studere ved Academie Julian. I løpet av hennes utdannelsesår ga Grays tidlige interesse for figurtegning plass til studiet av møbellakkering. I Paris videreførte Gray sin opplæring i den eldgamle teknikken med Seizo Sugawara, en japansk lakkkunstner som bodde i Europa på den tiden. Gray var åpenlyst bifil, og kledde seg i skreddersydde herredresser. Hennes elskere inkluderte den britiske okkultisten Aleistair Crowley, og nattklubbsangerinnen Damia, som Gray var kjent for å kjøre rundt i Paris sammen med en kjæledyrpanter i baksetet. I 1910 åpnet Gray sitt første studio, hvor hun solgte sine karakteristiske geometriske lakkerte skjermer, etuier og et utvalg av vevde tepper og tekstiler. Stilen hennes var ikke den gjenkjennelige art deco- eller jugendstilen som var populær i første del av 1900-tallet – Gray foraktet de «fæle draperiene og kurvene» som var signaturen til produsenter som Tiffany. I stedet brukte arbeidet hennes enkle, ofte firkantede geometriske motiver som ser moderne ut i dag og må ha vært sjokkerende nakne for den utsmykkede smaken til velstående parisere på den tiden. Etter første verdenskrig forgrenet Gray seg til fullskala interiørprosjekter. Et slikt oppdrag var en leilighet for en velstående vertinne, Madame Mathieu-Levy. Det resulterende interiøret gjorde bruk av lakkerte vegger som skjulte pop-out modulære skjermer, lysarmaturer laget av strutseegg og papir, og en gjenkjennelig moderne møblering. Til tross for et kritisk sjokk over hennes minimale design, var Grays arbeid en favoritt blant de velstående og avantgarde, og fanget oppmerksomheten til en liste av lånetakere inkludert James Joyce, Ezra Pound og Rothschilds. Hennes mesterverk, Villa E-1027: (en kode som refererer til navnet hennes (“E”) og navnet til kjæresten hennes, Badovici (J er den tiende bokstaven i alfabetet, B den andre og G den syvende). Den enkle hvite bygningen er hengt opp på slanke pyloner over havet. Dens geometriske form inkluderer lerretsmarkiser og interiørskjermer som kan plasseres i henhold til været og brukerens behov. Bygningen ble designet komplett med Grays moderne møbler og skap som skulle passe måten hun bodde på og maksimere den lille plassen. Det ble lagt stor vekt på funksjonalitet, blant annet med flerfunksjonelle møbler, som i stor grad var laget av lette stålrør.  Spesielt å merke seg var et sidebord med justerbar høyde som var inspirert av søsterens kjærlighet til å spise i sengen, og tjente for å holde smuler unna lakenet.